Huff for en uke kan dere tro! Først ble pappa syk, og så ble det min tur. Vanligvis pleier det jo å være omvendt, at jeg får med meg basilusker fra barnehagen - og så får mamma og pappa de etterpå. Denne gangen har vi hatt omgangssyke hele gjengen. Jeg aller mest forresten. Tror mamma og pappa ga opp å telle alle de gangene jeg har kasta opp. Dere kan tro at vaskemaskinen har fått kjørt seg. Mamma og pappa også. De har hatt det travelt med å rydde opp mellom slagene.. På det verste rakk de ikke å bli ferdig med den ene vaskejobben før den neste oppstod.
Ikke så greitt for meg heller, men mamma og pappa sier jeg har vært flink jente. De har også trøstet meg når jeg har vært sliten. Nå har jeg heldigvis blitt mye bedre og idag har jeg vært på tur med trehjulsykkelen til kiosken for å kjøpe is! Jeg er nemlig blitt veldig glad i søtsaker og sånt.. Sjokolade, chips og is er ikke akkurat noe jeg sier nei til lenger. Men aller øverst på ønskelista står ofte rosiner. Så pappa har innført noe han kaller rosintesten. Dersom jeg får rosiner, og ikke spiser de - da er jeg kvalm..
Siden jeg har vært syk i mange dager nå, så har jeg fått tid til å tenke på at jeg helt har glemt å fortelle om påskeferien min. Vi har nemlig vært på tur til mormor og morfar! Vi hadde med oss bilen oppover, men jeg slapp ganske så billig unna. For jeg fikk kjøre fly til Trondheim, og brukte bare bilen det siste stykket. Og de timene kunne jeg jo bruke til å sove.. Det er jo greitt å være uthvilt når man kommer frem. Hos mormor og morfar hadde jeg det veldig gøy. Tante og onkel var også der, så jeg hadde mange å leke med. Det aller gøyeste var nok å være ute på tur. Ut på tur -aldri sur som jeg sa. Eller ut på tur - alltid sjokolade. Vi gikk ikke så veldig langt fra veien. Der tok morfar og onkel frem en spade og gravde frem en liten grop hvor vi kunne sitte. Siden det var ofte var litt kald vind måtte vi lage en mur vi kunne sitte bak - og den muren ble større og større utover dagen. Tilslutt endte vi alltid opp med en borg! Gjerne med dør, kjøkkenavdeling og stue. Mormor og morfar hadde pakka sekken full av god mat, så vi var ofte gode og mette da vi kom hjem.
Jeg har gått litt på ski i påsken selv også, men det blir gjerne med 400-500 meter. Det er ikke det at jeg er så veldig trøtt da, men jeg har ikke sånn allverdens tålmodighet til å gå lenger heller. Det er tross alt mye mer behagelig å sitte i pulken å se på pappa slite med å dra meg. Da koser jeg meg godt, og så kaller jeg pappa en gammel mann i de tyngste motbakkene...
Legger med noen bilder fra påsken og andre turer så dere kan kose dere med.