Hei. Nå er det vel på tide at jeg skriver noen ord jeg også. For Ingrid skriver og skriver, og nevner knapt nok lillesøsteren sin. Ikke det at jeg mistenker henne for ikke å like meg, for jeg har sett på henne at hun er veldig stolt over meg. Men når ikke hun skryter av meg, så får jeg gjøre det selv. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har ikke stelt til mye trøbbel for de andre i løpet av ferien. Ikke griner jeg særlig mye, og når jeg gjør det så er jeg enten sulten, trøtt eller har litt behov for kos. Såpass bør de tåle! Men ikke det at jeg har manglet verken mat, søvn eller kos altså- for det har vært mange ivrige til min disposisjon!


Jeg spiser av flaske akkurat som Ingrid gjorde, og mamma og pappa som kjenner oss begge to sier at vi foreløpig er veldig like som babyer. Og sånn ca på min to måneders dag sov jeg for første gang gjennom hele natta uten å be om påfyll av melk. I dag, fire dager senere kan vi nok forhåpentligvis fastslå at dette har blitt en vane. Ikke verst syns nå jeg, men Ingrid skal slik jeg har forstått det ha klart dette mer eller mindre like kjapt. Det ser ut som at jeg har arvet Ingrids sovehjerte og rolige natur. Ellers sjarmerer jeg alle med småprat og søte smil :) Tror jeg klarte å smelte hjertet til en veldig kjekk liten Askøyværing da jeg var på Hjelmen.


På tur er jeg lett å ha med å gjøre - og kjører gjerne langt i bil. Visste dere at vi kjørte Hjelmen-Oslo (en tur på åtte timers kjøring) på ni timer inkludert pauser? Mamma og pappa tenkte at hvis vi kjørte om kvelden så ville jeg og Ingrid sove hele veien - og det gjorde vi! Egentlig skulle jeg hatt påfyll av melk sånn ca i Notodden, men jeg tenkte jeg skulle være grei. Så jeg tok et par ekstra timer på øyet og ventet til vi var hjemme. Da var det to i forsetet som var glad kan dere tro.

Ellers koser jeg meg hjemme sammen med mamma nå. Vi er ganske masse ute på tur med vogna og det liker jeg veldig godt. Særlig hvis mamma ikke stopper så masse (det er litt kjedelig av og til hvis vogna står rolig).

Jeg var forresten på kontroll på helsestasjonen i forrige uke, og jeg har nå blitt 5150 gram og 58 cm. Og alle sa at jeg var en flott jente (som om jeg ikke visste det). Legger ved et bilde av meg så kan dere jo se selv! Hilsen Nora

Tenkte bare jeg skulle si fra at jeg begynner å få orden på uttalen min. Av og til sier de voksne sier at jeg snakker litt rart, men nå er det altså håp for to av vokalene. Nemlig u og y. Først omtalte jeg jo Janne og Knut som Janne og Noot, men denne helga hørte mamma og pappa meg si Knut tydelig og klart. Og ote har blitt til ute. Og i går kveld måtte jeg og pappa en tur til barnehagen for å hente noe pappa hadde glemt igjen der. Det var veldig morsomt å sitte på sykkelen igjen. Da vi var på vei ut omtalte jeg som vanlig sykkel som sukkel. Pappa måtte selvfølgelig kommentere at det ikke var optimalt. Jeg reagerte med å bli stum som en østers, men tenkte inne i meg at når vi kommer ut så skal jeg vise han.. Og det gjorde jeg - jeg sa sykkel. Og nå heter det sykkeltur og ikke sukkeltor. Tror pappa ble veldig stolt av meg etterpå..

Her har det skjedd masse siden sist - mamma og pappa har bare vært litt treige til å hjelpe meg å skrive..

Altså, det har jo vært sommerferie, og det vil si at jeg og pappa har hatt fri fra jobben vår og har vært sammen med mamma og Nora hele tiden i tre uker. Først reiste vi til Kristiansand, og der bodde vi på hotell. Vi dro til Dyreparken to ganger, og der skulle vi blant annet besøke Julius. Jeg så han og en kompis, og sjiraffer og sebraer og noen andre dyr. Men jeg ble ganske fort lei disse dyrene, for det var så mye annet gøy å gjøre der. De hadde kjempemange morsomme lekeplasser, og karuseller! Og plutselig kom vi til Kardemomme by! Der bor jo politimester Bastian, Tobias i tårnet (jeg kunne gå opp i tårnet) og de tre røverne. Men min store helt er frøken tante Sofie (hun med strengeblikket vet du). Uten henne hadde det nok vært veldig rotete og bråkete der. Jeg gikk inn i huset hennes for å besøke henne, men hun var desverre ikke hjemme. Jeg og pappa fikk også sitte på trikken, og selvsagt fikk vi pepperkake begge to på turen.

I dyreparken møtte vi også Iver. Han var i Kardemomme by sammen med meg, men han syns visstnok at en med navn Kaptein Sabeltann var mer interessant. Ikke vet jeg hvorfor - for jeg ikke hørt om han før. Men vet dere hva? Vi kjørte tømmerrenna sammen med pappaene våre. Min pappa var visstnok litt usikker på om dette skulle bli for tøft for meg, så han fortalte meg ikke om alt som skulle skje. På slutten av turen kjørte vi ned en veeldig bratt bakke, og så ble vi litt våte for det sprutet fælt. Det var ikke bakken som var ekkel slik pappa trodde, men jeg liker ikke å få vann i ansiktet (selv om jeg er en erfaren babysvømmer). Derfor konstaterte jeg ganske kaldt like etter dusjen: "Ikke en gang til". Men etter å ha fått det hele på fem minutt avstand syntes jeg at det hadde vært bare gøy.
















Ja, det var kjempemorsomt i dyreparken. Men etter en slik dag blir man både trøtt og sulten. Så da jeg spiste krone-is med jordbær (min favoritt i sommer) sovnet jeg akkurat i det jeg svelget siste biten. Og da jeg våknet var jeg plutselig i Kardemomme by igjen. Kan man ha det bedre? Der var vi på fest i i Byparken, og der møtte jeg endelig tante Sofie. Da glemte jeg helt at jeg var sjenert, og ropte hei veldig høyt midt under forestillingen..

Etter at vi hadde vært i Kristiansand besøkte vi tante Ann-Margit og onkel Kjell Magnar i Haugesund, de har laget en kusine til meg som er like gammel som Nora. Hun gråter nok litt mer enn Nora, og var alt for liten til at jeg kunne leke med henne enda. Men tenker det blir andre boller om noen år.

Til slutt dro vi til besto og besten på Hjelmen, og dere kan tro at vi hadde det fint der også. Først ville jeg helst vært sammen med besto på terrassen hele dagen (jeg vannet blomstene og vasket for besto - hun sa av og til at jeg måtte slutte å vanne blomstene, men det tok jeg ikke så alvorlig). Etterhvert skjønte jeg at mamma og pappa hadde det gøy de også, og at de trengte hjelp i båten. De skulle jo dra krabbeteiner og trengte noen som kunne få tak i blåsa, og kaste den uti igjen etterpå. Vi fikk ikke så mange krabber, men heldigvis nok til en middag. Og så fikk vi noen tøffe fisker, og jeg lærte forskjellen på makrell og sei og kveite. Og hvis noen lurer på hva den blåsa som henger på utsiden av båten heter kan dere bare spørre meg! For det heter nemlig ikke blåse, men fender. Og de som ikke vet det er noen skikkelige landkrabber!














Jeg fikk en ny venninne på Hjelmen også, hun heter Karoline. Det er jenta til en venn av pappa, og hun har en storebror som heter Jakob, og de kom for å leke med oss hver dag en hel uke. Det var kjempegøy! En gøy lek vi hadde var at vi var oppi senga mi og lekte at det var båten, og så reiste vi rundt for å sjekke krabbeteinene. Med ei sleiv som båtshak, ball som blåse og hoppetau som tau og teine var dette veldig gøy. Jakob ble forresten litt forelska i Nora, og mente at hun var den skjønneste jentebabyen i heeele verden! Hihi
Tante Elisabeth var også og besøkte oss, og da fikk hun treffe Nora. Ellers var det en jente til der som jeg var endel sammen med og det var Malene.































Nå har jeg begynt på jobben igjen, men det er ikke helt den samme jobben da. Før var jeg jo på Salamanderdammen, men nå har jeg begynt på Bikuben sammen med de andre store barna. Jeg tror mamma og pappa syntes det var litt skummelt å sende meg opp dit, men det var jo bare gøy (eller goy som jeg sier). Og så er jo Ken-Christian der, og da kan det jo ikke være skummelt, han er jo bare kul!













Jeg har forresten slutta helt å bruke bleie på dagen nå, det gjorde jeg når jeg ble storesøster. Jeg bruker den fortsatt på natta, men tenkte kanskje jeg skulle slutte med det også snart.

Ellers kan jeg jo avslutte med noen av mine gullkorn fra sommeren:
Onkel Kjell Magnar spurte meg en dag om ikke jeg hadde verdens beste onkel. Og da svarte jeg ganske raskt nei, før onkel sa: "Stakkars deg". Da svarte jeg: "Nei, det er ikke stakkars meg. Det er stakkars deg!" Ikke vet jeg hvor jeg tar det fra - for det virket som de andre hadde det veldig morsomt etter at jeg sa det.
Da jeg og mamma snakket om kjærester ved frokostbordet en dag, sa jeg at når jeg ble voksen skal jeg få meg en kjæreste. Da spurte mamma meg om hvem som skulle bli kjæresten min. Da svarte jeg at det skulle være tante Kjersti for da kan jeg låne alle de fine kjolene hennes!